korridor
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
korridor m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Lang gang, rom som fører videre til mange andre rom.
Etymologi[rediger]
Gjennom italiensk fra spansk correr fra latin currere («springe»).
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein korridor | korridoren | korridorar | korridorane | (nynorsk) |
en korridor | korridoren | korridorer | korridorene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
Lang gang, med mange dører
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
korridor c