Hopp til innhold

krangling

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

krangling m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. det å krangle

Etymologi

[rediger]

krangle + -ing

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en krangling kranglingen kranglinger kranglingene (bokmål/riksmål)
krangling kranglinga kranglinger kranglingene (bokmål/riksmål)
ei krangling kranglinga kranglingar kranglingane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.