kryss

Norsk

Substantiv

kryss n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Figur der to skråstilte streker møter hverandre på midten, krysser hverandre.
2. Plass der to veier, gater eller stier møter hverandre.

Etymologi

Gjennom nedertysk fra latin crux («kors»).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
kryss	krysset	kryss	kryssene	(bokmål/riksmål)
kryss	krysset	kryss	kryssa	(bokmål)
eit kryss	krysset	kryss	kryssa	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer

• krysse, krysser

Avledede termer

• T-kryss

Oversettelser

figur

dansk: kryds da(da) n engelsk: cross en(en) fransk: croix fr(fr) f

tysk: Kreuz de(de) n svensk: kryss sv(sv) n

vegkryss — se vegkryss