lære

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

lære (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Tilegne seg lærdom, kunnskap.
  2. Overføre, gi lærdom til andre (lære bort).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å lære, læra lærer lærte har lært lær, lære, læra lærande lærast (nynorsk)
å lære lærer lærte har lært lær lærende læres (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

(gi lærdom til andre) undervise

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Substantiv 1[rediger]

lære m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. et tankesett, samling av dogmer
  2. praktisk opplæring på en arbeidsplass som en del av yrkesutdanningen

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei lære læra lærer lærene (bokmål/nynorsk)
lære læren lærer lærene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

lære m, f, og n (bokmål), f og n (nynorsk), c (riksmål)

  1. måleinstrument, arbeidsmal

Hyponym[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei lære læra lærer lærene (bokmål/nynorsk)
lære læren lærer lærene (bokmål/riksmål)
lære læret lærer læra (bokmål/riksmål)
lære læret lærer lærene (bokmål/riksmål)
eit lære læret lære læra (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.