lønn

Norsk

Substantiv

lønn m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. betaling for utført arbeid.
2. belønning for / resultat av noe man har gjort

Andre former

• løn (Nynorsk)

Synonymer

i arbeidsforhold:

• lønning

Hyponymer

• feriepenger

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei lønn	lønna	lønner	lønnene	(Bokmål/Nynorsk)
en lønn	lønnen	lønner	lønnene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• få lønn for strevet
• få min lønn i himmelen

Oversettelser

lønning

dansk: løn da(da) felleskjønn engelsk: salary en(en) nordsamisk: bálká se(se),bálkka se(se)

russisk: зарплата ru(ru) f svensk: lön sv(sv) felleskjønn tysk: Lohn de(de) m, Gehalt de(de) n

Substantiv 2

lønn m og f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. tresort med handnerva blad og vingefrukt

Andre former

• løn (Nynorsk)

Hyponymer

• blodlønn
• platanlønn

Grammatikk

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal		Fleirtal
Ubunden	Bunden	Ubunden	Bunden
ei lønn	lønna	lønner	lønnene	(Bokmål/Nynorsk)
ein lønn	lønnen	lønnar	lønnane	(Nynorsk)
en lønn	lønnen	lønner	lønnene	bokmål/riksmål
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: løn da(da) felleskjønn engelsk: maple en(en) esperanto: acero eo(eo)

russisk: клён ru(ru) m svensk: lönn sv(sv) felleskjønn tysk: Ahorn de(de)

Verb

lønn (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Imperativ av lønne.