lønne
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
lønne eller lønne seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- gi lønn for, kompensere for utført tjeneste
- “Du har lønnet meg” sa nattergalen. “Jeg har fått tårer av øynene dine den første gang jeg sang, og det glemmer jeg aldri. Det er slike juveler som gjør et sanghjerte godt. Men sov nå og bli frisk og sterk! Jeg skal synge en sang til deg.” – «Nattergalen», H.C. Andersen
- “Du har lønnet meg” sa nattergalen. “Jeg har fått tårer av øynene dine den første gang jeg sang, og det glemmer jeg aldri. Det er slike juveler som gjør et sanghjerte godt. Men sov nå og bli frisk og sterk! Jeg skal synge en sang til deg.”
- (refleksivt) være verd, gi avkastning eller positivt utfall
- Det lønner seg å snakke sant.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å lønne, lønna | lønnar | lønna | har lønna | lønn, lønne, lønna | lønnande | lønnast | (nynorsk)
|
| å lønne | lønner | lønna | har lønna | lønn | lønnende | lønnes | (bokmål)
|
| å lønne | lønner | lønnet | har lønnet | lønn | lønnende | lønnes | (bokmål/riksmål) |