utfall

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

utfall n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Synonymer[rediger]

Etymologi[rediger]

ut + fall

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
utfall utfallet utfall utfallene (bokmål/riksmål)
utfall utfallet utfall utfalla (bokmål)
eit utfall utfallet utfall utfalla (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]