Hopp til innhold

utfall

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

utfall n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. det noe ender med; resultat av gitte hendelser
  2. plutselig angrep, brå og kraftfull, angripende bevegelse
  3. styrkeøvelse
  4. (sjelden) fjære sjø; det at tidevannet er på vei ut

Etymologi

[rediger]

ut + fall

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
utfall utfallet utfall utfallene (bokmål/riksmål)
utfall utfallet utfall utfalla (bokmål)
eit utfall utfallet utfall utfalla (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]

Svensk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

utfall n

  1. utfall

Etymologi

[rediger]

ut + fall

Referanser

[rediger]