utfall

Norsk

Substantiv

utfall n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. det noe ender med; resultat av gitte hendelser
2. plutselig angrep, brå og kraftfull, angripende bevegelse
3. styrkeøvelse
4. (sjelden) fjære sjø; det at tidevannet er på vei ut

Etymologi

ut + fall

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
utfall	utfallet	utfall	utfallene	(bokmål/riksmål)
utfall	utfallet	utfall	utfalla	(bokmål)
eit utfall	utfallet	utfall	utfalla	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

resultat

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: outcome en(en), result en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: utfall sv(sv) n tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

plutselig angrep

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: charge en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: utfall sv(sv) n tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «utfall» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «utfall» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

Svensk

Substantiv

utfall n

1. utfall

Etymologi

ut + fall

Referanser

• utfall i Svenska Akademiens ordbok