løye
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]løye n (nynorsk)
- noko som vekkjer lått, skjemt, moro.
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv inkjekjøn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| eit løye | løyet | løye | løya | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Andre former
[rediger]Avløysarord (Synonym)
[rediger]Språkhistorie
[rediger]Frå norrønt hlœgi, noko som valdar lått.
Faste uttrykk
[rediger]- med lått og løye - med lått og skjemt (Telemark, Vestlandet).
- å gjera eit lite løye (Vestlandet).
- å hava ein til løye - hava ein til moro, driva gjøn med ein.
Område
[rediger]Store delar av landet, men ikkje det sentrale austlandsområdet.