labyrint

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Hekker i en hage formet til en labyrint

labyrint m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Et (konstruert) system av ganger og veier der man skal finne frem fra et punkt til et annet. Finnes som virkelige veier og ganger, eller tegnet på en flate eller på et ark slik at man kan følge veien ovenifra.
  2. (anatomi) Organ i øret, kroppens balanseorgan. Lat. vestibulum.

Etymologi[rediger]

Fra latin labyrinthus, fra gammelgresk λαβύρινθος (labyrinthos, «labyrint»).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein labyrint labyrinten labyrintar labyrintane (nynorsk)
en labyrint labyrinten labyrinter labyrintene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

trojaborg

Oversettelser[rediger]