labyrint
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
labyrint m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Et (konstruert) system av ganger og veier der man skal finne frem fra et punkt til et annet. Finnes som virkelige veier og ganger, eller tegnet på en flate eller på et ark slik at man kan følge veien ovenifra.
- (anatomi) Organ i øret, kroppens balanseorgan. Lat. vestibulum.
Etymologi[rediger]
Fra latin labyrinthus, fra gammelgresk λαβύρινθος (labyrinthos, «labyrint»).
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein labyrint | labyrinten | labyrintar | labyrintane | (nynorsk) |
| en labyrint | labyrinten | labyrinter | labyrintene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
System av veier og ganger der man skal finne frem