lam
Hopp til navigering
Hopp til søk
- Se også: låm
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
lam n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Ungsau, barn til sauen.
Grammatikk[rediger]
Bøyning (uregelrett substantiv intetkjønn, med dobling av konsonant i bestemt form) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
lam | lammet | lam | lammene | (bokmål/riksmål) |
lam | lammet | lam | lamma | (bokmål) |
eit lam | lammet | lam | lamma | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
Oversettelser
|
|
Adjektiv[rediger]
lam (bokmål/riksmål/nynorsk)
- som ikke har kraft og/eller følelse i én eller flere kroppsdeler
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett, med dobbel m i flertall og i bestemt form) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
lam | lam | lamt | lamme | lamme | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
lam | lammere | lammest | (bokmål/riksmål) |
lam | lammare | lammast | (nynorsk) |