latter

Norsk

Substantiv

latter m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. det å le, lyden som kommer når man ler
2. moro, morsomme ting

Andre former

• lått

Etymologi

Av norrønt hlátr, beslektet med le.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) latter	latteren	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Faste uttrykk

• En god latter forlenger livet.

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: laughter en(en) dansk: latter da(da) c

svensk: skratt sv(sv) n tysk: Lachen de(de) n; Gelächter de(de) n (lyden av latter - normalt av en viss varighet)