leide

Norsk

Substantiv

leide n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. garanti for personlig sikkerhet for et avgrenset tidsrom og innenfor et bestemt område

Etymologi

Fra middelnedertysk leide («reisefølge, eskorte»). Beslektet med led (skipsled) . Se også geleide.

Faste uttrykk

• fritt leide

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
leide	leidet	leider	leidene	(bokmål/riksmål)
leide	leidet	leider	leida	(bokmål)
eit leide	leidet	leide	leida	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

bevegelses- og bortreisefrihet

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: lejd sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «leide» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «leide» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Verb

leide (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av leie (holde i hånden)
2. bøyningsform av leie (gi eller få bruksrett en viss tid mot betaling)