li

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Li

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

li m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. bratt, skrånende terreng
    Vogna trilla nedover lia.
    Tett under li / der løper en sti ...
    Edvard Storm, 1781, Zinklars vise
    Det var tungt å gå opp liene.

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei li lia lier liene (bokmål/nynorsk)
en li lien lier liene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

li (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (om tid, eller om å flytte seg i tiden) gå, skride
    • Han trakk sitt ur fram for å se hvor langt natten var lidd, men idet han holdt det opp mot lyset, hørte han noe som lignet barnegråt. 
      – «Karens jul», Amalie Skram
    Tida lei.
    Det lir mot kveld.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å li lir led har lidd li liende lis (bokmål/riksmål)
å li lir lei har lidd li liende lis (bokmål)
å li lir lidde har lidd li liende lis (bokmål)
å li lir lei har lidd li liande liast (nynorsk)
å li lir lei har lidt li liande liast (nynorsk)
å li lir lei har lide li liande liast (nynorsk)

Faste uttrykk[rediger]

Verb 2[rediger]

li (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gjennomgå, plages av
    Pasienten led under strålebehandlingen.
    Vi lir oss gjennom forelesningene.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Dette ordet mangler en bøyning. Hjelp gjerne til ved å legge til en bøyningstabell (Hjelp:Maler).



Esperanto[rediger]

Pronomen[rediger]

li

  1. han