li

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

li m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. bratt, skrånende terreng
    Vogna trilla nedover lia.
    Tett under li / der løper en sti ...
    Edvard Storm, 1781, Zinklars vise
    Det var tungt å gå opp liene.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei li lia lier liene (Bokmål/Nynorsk)
en li lien lier liene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

li (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. om tid, eller om å flytte seg i tida: gå, skride
    Tida lei.
    Det lir mot kveld.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å li lir lei har lidd (Bokmål/Nynorsk)
led (Bokmål)
lidde (Bokmål)
å li lid leid har lidt (Nynorsk)
har lide /lidi (Nynorsk)
lider ()

Faste uttrykk[rediger]

li (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. gjennomgå, plages av
    Pasienten led under strålebehandlingen.
    Vi lir oss gjennom forelesningene.

Grammatikk[rediger]

Dette ordet mangler en bøyning. Hjelp gjerne til ved å legge til en bøyningstabell (Hjelp:Maler).

Esperanto[rediger]

Pronomen[rediger]

li

  1. han