lovlærer

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

lovlærer m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. (bibelsk) En som lærer eller underviser i loven
    • De vil være lovlærere, men forstår verken det de selv sier eller de spørsmål de uttaler seg så selvsikkert om. 
      – Paulus’ første brev til Timoteus 1:7

Etymologi[rediger]

lov +‎ lærer

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en lovlærer lovlæreren lovlærere lovlærerne (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.