lupe
- Se også: Lupe
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
lupe m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
Etymologi[rediger]
Fra fransk loupe, fra gammelfransk loupe («klump», «uslipt edelsten»).
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei lupe | lupa | luper | lupene | (bokmål/nynorsk) |
| lupe | lupen | luper | lupene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
forstørrelsesglass
Referanser[rediger]
- «lupe» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «lupe» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).