luring

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

luring m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. lur person

Etymologi[rediger]

Av lur + -ing.

Synonymer[rediger]

rev

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein luring luringen luringar luringane (nynorsk)
en luring luringen luringer luringene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

luring m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (utellelig) det å lure

Etymologi[rediger]

Av lure + -ing.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) luring luringa Telles ikke (bokmål/nynorsk)
(en) luring luringen Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]