mølle

Norsk

Substantiv

mølle m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Anlegg der man gjør om energi til å gjøre arbeid, f.eks. vannmølle eller vindmølle.
2. Bygningen som omfatter dette anlegget.
3. Brettspill der man skal få tre på rad etter linjene på et møllebrett, der man vinner ved å fjerne motstandernes brikker ved å oppnå tre på rad.

Etymologi

Av latin mola via senlatin molina og norrønt mylna.

Andre former

mylne (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei mølle	mølla	møller	møllene	(bokmål/nynorsk)
mølle	møllen	møller	møllene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

anlegg/bygningen rundt anlegget

engelsk: mill en(en) fransk: moulin fr(fr) m nederlandsk: molen nl(nl) m

spansk: molino es(es) m tysk: Mühle de(de) f

brettspill

engelsk: nine men’s morris en(en) nederlandsk: molen nl(nl) m

spansk: juego del molino es(es) m, molino es(es) m tysk: Mühle de(de) f

Referanser

• «mølle» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «mølle» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).