møne
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]
møne n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- den høyeste delen (vinkelpunktet) av en takflate på en bygning
- cirkumfleks
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| møne | mønet | møner | mønene | (bokmål/riksmål) |
| møne | mønet | møner | møna | (bokmål) |
| eit møne | mønet | møne | møna | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer
[rediger]Oversettelser
[rediger]den høyeste delen av et tak
Substantiv 2
[rediger]møne f (nynorsk)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei møne | møna | møner | mønene | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Synonymer
[rediger]Oversettelser
[rediger]ryggmarg
|
|