maksime
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
maksime m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- et visdomsord formulert som en aforisme.
- (historisk) et aksiom
Etymologi[rediger]
Fra mellomfransk maxime, fra senlatin maxima («aksiom»), substantivisk bruk av entall feminin av latin maximus (sannsynligvis som i frasen propositio maxima («viktigste premiss»).
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein maksime | maksimen | maksimar | maksimane | (nynorsk) |
maksime | maksimen | maksimer | maksimene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |