leveregel

Norsk

Substantiv

leveregel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. prinsipp eller regel for et menneskes livsførsel

Etymologi

leve + regel

Synonymer

• grunnsetning
• prinsipp

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein leveregel	leveregelen	levereglar	levereglane	(nynorsk)
leveregel	leveregelen	leveregler	levereglene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

regel for livsførsel

dansk: leveregel da(da) c engelsk: rule of conduct en(en), maxim en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: levnadsregel sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Se også

• aksiom
• maksime
• motto