regel

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

regel m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Bestemmelse for noe, hvordan noe gjøres.
  2. Hvordan noe vanligvis gjøres.

Etymologi[rediger]

Gjennom tysk fra latin regula («linjal, rettesnor»). Se også regle.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein regel regelen reglar reglane (Nynorsk)
en regel regelen regler reglene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Synonymer[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

Beslektede ord[rediger]

Avledede ord[rediger]

Oversettelser

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

regel c

  1. regel


Nederlandsk[rediger]

Substantiv[rediger]

regel m (flertall regels; diminutiv regeltje)

  1. linje (i en tekst eller et dikt)
  2. regel (som man må gjøre)


Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

regel c

  1. regel