Hopp til innhold

regel

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

regel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Bestemmelse for noe, hvordan noe gjøres.
  2. Hvordan noe vanligvis gjøres.

Etymologi

[rediger]

Gjennom tysk fra latin regula («linjal, rettesnor»). Se også regle.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein regel regelen reglar reglane (nynorsk)
regel regelen regler reglene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Synonymer

[rediger]

Faste uttrykk

[rediger]

Beslektede termer

[rediger]

Avledede termer

[rediger]

Oversettelser

[rediger]



Dansk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

regel c

  1. regel



Nederlandsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

regel m (flertall regels; diminutiv regeltje)

  1. linje (i en tekst eller et dikt)
  2. regel (som man må gjøre)


Svensk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

regel c

  1. regel