mannhaftig

Norsk

Adjektiv

mannhaftig (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (spøkef., neds., om en kvinne) med trekk som tradisjonelt har blitt oppfattet som spesielt mannlige

Etymologi

Sammensatt av mann + -haftig, fra tysk Mann + haftig («beheftet», «utstyrt med»)

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
mannhaftig	mannhaftig	mannhaftig	mannhaftige	mannhaftige	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
mannhaftig	meir mannhaftig	mest mannhaftig	(nynorsk)
mannhaftig	mer mannhaftig	mest mannhaftig	(bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

om kvinne: som ligner mannfolk i utseende eller oppførsel

dansk: mandhaftig da(da) engelsk: mannish en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: masculin fr(fr), hommasse fr(fr) italiensk: mascolino it(it)

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: manhaftig sv(sv) tysk: mannhaft de(de)

Referanser

• «mannhaftig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «mannhaftig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).