marg

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

marg m (bokmål), c (riksmål)

  1. masse i bein
  2. kjerne, indre del

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt mergr.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en marg margen marger margene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

marg m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. kant på ark

Etymologi[rediger]

Fra latin margo («kant, rand, grense»).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein marg margen margar margane (nynorsk)
en marg margen marger margene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]