medføre

Norsk

Verb

medføre (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. innebære
2. bringe med seg, føre

Etymologi

Sammensatt av med + føre.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å medføre, medføra	medfører	medførte	har medført	medfør, medføre, medføra	medførande	medførast	(nynorsk)
å medføre	medfører	medførte	har medført	medfør	medførende	medføres	(bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

innebære

dansk: medføre da(da) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: medföra sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

bringe med

dansk: medføre da(da) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: medföra sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «medføre» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «medføre» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).