mel

Se også: Mel og mél

Norsk

Substantiv 1

mel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

Etymologi

1. sandbakke ved vann

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein mel	melen	melar	melane	(nynorsk)
en mel	melen	meler	melene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Substantiv 2

mel n (bokmål/riksmål)

1. (mat, utellelig) ansamling av (fin)knust korn

   hvetemel

2. (mat, utellelig) ansamling av annet finknust dyrisk materiale

   fiskemel

Andre former

• mjøl (bokmål, nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (substantiv intetkjønn uten flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(et) mel	melet	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb

mel (nynorsk)

1. bøyningsform av male