mose

Norsk

Wikipedia på bokmål/riksmål: Moser – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv

mose m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. en type plante uten røtter

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein mose	mosen	mosar	mosane	(nynorsk)
mose	mosen	moser	mosene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponym

• torvmose

Se også

• lav

Oversettelser

type plante

engelsk: moss en(en)

Verb 1

mose (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. knuse til mos

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å mose, mosa	mosar	mosa	har mosa	mos, mose, mosa	mosande	mosast	(nynorsk)
å mose	moser	mosa	har mosa	mos	mosende	moses	(bokmål)
å mose	moser	moset	har moset	mos	mosende	moses	(bokmål/riksmål)

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å mose	moser	moste	har most	mos	mosende	moses	(bokmål/riksmål)

Verb 2

mose (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. samle sammen mose
2. ha mose i sprekkene i tømmervegger

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å mose, mosa	mosar	mosa	har mosa	mos, mose, mosa	mosande	mosast	(nynorsk)
å mose	moser	mosa	har mosa	mos	mosende	moses	(bokmål)
å mose	moser	moset	har moset	mos	mosende	moses	(bokmål/riksmål)

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

mose c

1. myr, mersk