motgang

Norsk

Substantiv

motgang m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. følelsmessig tilstand av at ting går en i mot; hindringer.

   Det er lett å være optimist når en aldri har møtt motgang i livet.

Etymologi

Fra mot + gang

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein motgang	motgangen	motgangar	motgangane	(nynorsk)
en motgang	motgangen	motganger	motgangene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• motgang gjør sterk

Synonymer

• motbør
• gjenvordighet

Antonym

• medgang

Avledede termer

• motgangstid

Oversettelser

vanskeligheter

dansk: modgang da(da) c engelsk: hardship en(en) c, adversity en(en) c, , setback en(en) c italiensk: avversità it(it) f, difficoltà it(it) f japansk: 苦難 ja(ja) (くなん, kunan), 苦しみ ja(ja) (くるしみ, kurushimi), 難儀 ja(ja) (なんぎ, nangi)

mandarin: 困難 cmn(cmn), 困难 cmn(cmn) (kùnnan) spansk: sufrimientos es(es) m, apuro es(es) m svensk: motgång sv(sv) c