mundur

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

mundur m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (foreldet, humoristisk) Klesdrakt, gjerne brukt om uniform eller annen klesdrakt som krever et sett av plagg for å være fullstendig.
    • Var så, ja. Kan nok være, det. De ser på
      munduren. Jeg spør ikke nogen om lov til at bære
      den her inde. Bare jeg ikke går i gaderne med
      den, så –.
       
      – Vildanden, andre akt, Henrik Ibsen

Etymologi[rediger]

Fra mundering, utrustning, fra fransk monture, fra montare («å bestige»), fra latin mons («fjell»)

Synonymer[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein mundur munduren mundurar mundurane (nynorsk)
en mundur munduren mundurer mundurene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]