Hopp til innhold

mundur

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

mundur m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (foreldet, humoristisk) Klesdrakt, gjerne brukt om uniform eller annen klesdrakt som krever et sett av plagg for å være fullstendig.
    • Var så, ja. Kan nok være, det. De ser på
      munduren. Jeg spør ikke nogen om lov til at bære
      den her inde. Bare jeg ikke går i gaderne med
      den, så –.
       
      – Vildanden, andre akt, Henrik Ibsen

Etymologi[rediger]

Fra mundering, utrustning, fra fransk monture, fra montare («å bestige»), fra latin mons («fjell»)

Synonymer[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein mundur munduren mundurar mundurane (nynorsk)
en mundur munduren mundurer mundurene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]