naile
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
naile (bokmål/riksmål/nynorsk)
- klare akkurat slik det skal være, prestere perfekt
- Du har jo forberedt deg så godt, dette nailer du, lett!
- fakke, fange
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å naile, naila | nailar | naila | har naila | nail, naile, naila | nailande | nailast | (nynorsk)
|
| å naile | nailer | naila | har naila | nail | nailende | nailes | (bokmål)
|
| å naile | nailer | nailet | har nailet | nail | nailende | nailes | (bokmål/riksmål) |
Referanser[rediger]
- «naile» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).