narr

Norsk

Substantiv

narr m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. komisk utkledd person som morer folk

Avledede termer

• hoffnarr
• narre

Faste uttrykk

• gjøre narr av (håne, spotte)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein narr	narren	narrar	narrane	(nynorsk)
en narr	narren	narrer	narrene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

komisk utkledd person

dansk: nar da(da) c engelsk: jester en(en), court jester en(en) finsk: narri fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: narr sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Relaterte termer

• gjøgler

Referanser

• «narr» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «narr» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).