narrativ
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
narrativ n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- fortellerperspektiv; fremherskende synsvinkel i en gitt gruppe, befolkning eller kultur
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
narrativ | narrativet | narrativ | narrativene | (bokmål/riksmål) |
narrativ | narrativet | narrativ | narrativa | (bokmål) |
eit narrativ | narrativet | narrativ | narrativa | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
beretning (med en bestemt synsvinkel)
Adjektiv[rediger]
narrativ (bokmål/riksmål/nynorsk)
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
narrativ | narrativ | narrativt | narrative | narrative | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
som fremstiller eller gjengir noe i fortellende form)
Referanser[rediger]
- «narrativ» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «narrativ» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.