narrativ

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

narrativ n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. fortellerperspektiv; fremherskende synsvinkel i en gitt gruppe, befolkning eller kultur

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
narrativ narrativet narrativ narrativene (bokmål/riksmål)
narrativ narrativet narrativ narrativa (bokmål)
eit narrativ narrativet narrativ narrativa (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Adjektiv[rediger]

narrativ (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. fortellende

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
narrativ narrativ narrativt narrative narrative (bokmål/riksmål/nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]