nasjonalitet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

nasjonalitet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. medlemskap (juridisk) eller fellesskapsfølelse av en nasjon, et folkeslag

Etymologi[rediger]

Fra fransk, av *nasjon

Grammatikk[rediger]

Ref: Norsk ordbank

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein nasjonalitet nasjonaliteten nasjonalitetar nasjonalitetane (nynorsk)
en nasjonalitet nasjonaliteten nasjonaliteter nasjonalitetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]