nedbryter
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
nedbryter m (bokmål), c (riksmål)
Andre former[rediger]
- nedbrytar (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| nedbryter | nedbryteren | nedbrytere | nedbryterne | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
organisme som bryter ned organisk materiale
|
Verb[rediger]
nedbryter
- bøyningsform av nedbryte