bryte
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
bryte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- dele et sammenhengende, stivt materiale
- få noe til å briste
- Han brøt greina tvers av.
- skade et bein i kroppen
- Han brøt armen.
- fjerne eller overvinne en hindring
- avslutte en tilstand
- Jenta brøyt forlovelsen.
- (sport) drive med bryting
- (sport, om tennis) vinne et game der motstanderen har serven
Etymologi[rediger]
Synonymer[rediger]
brekke, knekke
(avslutte en tilstand) avslutte, terminere
Avledede termer[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (sterk) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å bryte | bryt | braut | har brote | bryt, bryte | brytande | brytast | (nynorsk) |
å bryte | bryter | brøt | har brutt | bryt | brytende | brytes | (bokmål/riksmål) |
brøyt | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
dele et sammenhengende, stivt materiale
få noe til å briste
skade et bein i kroppen
overvinne en hindring
bedrive idretten bryting
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
Referanser[rediger]
- «bryte» in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «bryte» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.