nese

Norsk

Wikipedia på bokmål/riksmål: nese – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv

nese m og f (bokmål), c (riksmål)

1. (anatomi) Kombinert puste- og lukteorgan i åndedrettssystemet; hos noen arter (f.eks. hos elefanter) også med andre funksjoner.

Andre former

• nase (nynorsk)

Avledede termer

• nesevis
• oppstoppernese

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
nese	nesa	neser	nesene	(bokmål)
nese	nesen	neser	nesene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

puste- og lukteorgan

afrikaans: neus af(af) dansk: næse da(da) c engelsk: nose en(en) esperanto: nazo eo(eo) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: nez fr(fr) m

gresk: μύτη el(el) (mýti) f nederlandsk: neus nl(nl) m portugisisk: nariz pt(pt) spansk: nariz es(es) svensk: näsa sv(sv) (menneske); nos sv(sv) (dyr) tysk: Nase de(de) f

Se også

• peke nese
• ta ved nesen