notabilitet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

notabilitet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. person ansett som notabel; høytstående person

Hyperonym[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein notabilitet notabiliteten notabilitetar notabilitetane (nynorsk)
en notabilitet notabiliteten notabiliteter notabilitetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]