notabilitet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
notabilitet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (utellelig) egenskapen å være notabel eller eminent
- (tellelig) person ansett som notabel; høytstående person
Hyperonym[rediger]
(person) kjendis
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein notabilitet | notabiliteten | notabilitetar | notabilitetane | (nynorsk) |
en notabilitet | notabiliteten | notabiliteter | notabilitetene | (bokmål/riksmål) |
(ein/en) notabilitet | notabiliteten | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
egenskap
|
|
fornem person
|
|