nybegynner

Norsk

Substantiv

nybegynner m (bokmål), c (riksmål)

1. noen som akkurat har begynt med noe

Andre former

• nybyrjar (nynorsk)

Etymologi

ny + begynner

Synonymer

• begynner

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
nybegynner	nybegynneren	nybegynnere	nybegynnerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: beginner en(en)

svensk: nybörjare sv(sv) c tysk: Anfänger de(de) m