nysgjerrighet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
nysgjerrighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være nysgjerrig.
- Resultatet av å være nysgjerrig.
Etymologi[rediger]
Fra nysgjerrig + -het.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en nysgjerrighet | nysgjerrigheten | nysgjerrigheter | nysgjerrighetene | (bokmål/riksmål) |
| nysgjerrighet | nysgjerrigheta | nysgjerrigheter | nysgjerrighetene | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
egenskap
|
resultat
|