offer

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

offer n

  1. En som er utsatt for noe negativt (et ransoffer er utsatt for ran, et overgrepsoffer for overgrep)
    Et offer for et brutalt overfall.
  2. Noe man er nødt til å gi avkall på (krig krever store ofre av befolkningen)
    Toppidrett krever mange ofre av utøveren.
  3. Gave til guddommen (menigheten gir offer til hedningemisjonen)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et offer offeret offer offerene (Bokmål/Riksmål)
et offer offeret ofre ofra (Bokmål/Riksmål)
ofrene (Bokmål/Riksmål)
eit offer offeret offer offera (Nynorsk)
offeri ()
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt offr.

Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

offer (flertall: offers)

  1. tilbud

Verb[rediger]

to offer (tredje person entall presens offers, presens partisipp offering, preteritum og perfektum partisipp offered)

  1. tilby