ondskap

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ondskap m (bokmål), c (riksmål)

  1. det å ønske eller bevisst påføre andre motgang eller smerte
    • Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
      De puster på hatets og ondskapens glør!
       
      – «Du må ikke sove», Arnulf Øverland, 1937

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

ond + -skap

Grammatikk[rediger]

Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(en) ondskap ondskapen Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]