oppfylling

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

oppfylling m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. det å oppfylle noe eller at noe blir oppfylt; at noe som er ønsket eller påkrevd blir gjennomført
    • «Darlene Jean Hammond, tjuefem. I løpet av de fire siste årene har hun blitt arrestert for blant annet butikknasking, narkotikabesittelse, upassende opptreden på offentlig sted, manglende oppfylling av meldeplikt, fyllekjøring og fem tilfeller av prostitusjon.» 
      – Aposteldrapene, J.A. Kerley

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en oppfylling oppfyllingen oppfyllinger oppfyllingene (bokmål/riksmål)
oppfylling oppfyllinga oppfyllinger oppfyllingene (bokmål/riksmål)
ei oppfylling oppfyllinga oppfyllingar oppfyllingane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

oppfylling m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. det å fylle opp noe, spesielt en fordypning eller et hull; gjøre så noe får innhold

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en oppfylling oppfyllingen oppfyllinger oppfyllingene (bokmål/riksmål)
oppfylling oppfyllinga oppfyllinger oppfyllingene (bokmål/riksmål)
ei oppfylling oppfyllinga oppfyllingar oppfyllingane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]