opposisjon

Norsk

opposisjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

motsetning, motstand
Tenåringer er ofte i opposisjon til foreldrene sine
(politikk, utellelig) partiet eller partiene som ikke sitter ved makten, som er motstandere av den sittende regjeringen og dens politikk
I det britiske parlamentet sitter regjeringen på speakerens høyre side, og opposisjonen sitter på venstre side.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

IPA: [åposiʃo:´n]

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein opposisjon	opposisjonen	opposisjonar	opposisjonane	(nynorsk)
en opposisjon	opposisjonen	opposisjoner	opposisjonene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

motsetning, motstand