opposisjon

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

opposisjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. motsetning, motstand
    Tenåringer er ofte i opposisjon til foreldrene sine

Grammatikk[rediger]

Ref: Norsk ordbank

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein opposisjon opposisjonen opposisjonar opposisjonane (nynorsk)
en opposisjon opposisjonen opposisjoner opposisjonene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Uttale[rediger]

Lyd
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Oversettelser[rediger]