speaker

Norsk

Substantiv

speaker m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. person som annonserer over høyttaleranlegget på idrettsarrangement etc.
2. (politikk) (mest om britiske forhold) parlamentstalsmann, person som styrer og leder debattene

Etymologi

Fra engelsk speaker

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
speaker	speakeren	speakere	speakerne	(bokmål/riksmål)
ein speaker	speakeren	speakerar	speakerane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

person som tar seg av mikrofontjenesten under idrettsstevne

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: speaker en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: speaker sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «speaker» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «speaker» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Engelsk

Substantiv

speaker (flertall: speakers)

1. taler
2. (politikk) speaker