taler

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

taler m (bokmål), c (riksmål)

  1. En som taler

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
taler taleren talere talerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Etymologi[rediger]

Av tale + -er.

Verb[rediger]

taler (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av tale