oppspilthet

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

oppspilthet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. (utellelig) Egenskapen å være oppspilt.

Etymologi[rediger]

Fra oppspilt + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) oppspilthet oppspiltheta Telles ikke (Bokmål)
(en) oppspilthet oppspiltheten Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]