ordlyd

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ordlyd m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. formulering, måte å uttrykke seg på, hvordan ordene er satt sammen

Etymologi[rediger]

ord + lyd, etter tysk Wortlaut

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein ordlyd ordlyden ordlydar ordlydane (nynorsk)
en ordlyd ordlyden ordlyder ordlydene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]