ordlyd
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]ordlyd m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- formulering, måte å uttrykke seg på, hvordan ordene er satt sammen
Etymologi
[rediger]ord + lyd, etter tysk Wortlaut
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein ordlyd | ordlyden | ordlydar | ordlydane | (nynorsk) |
| en ordlyd | ordlyden | ordlyder | ordlydene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]Referanser
[rediger]- «ordlyd» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «ordlyd» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.