ordlyd
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
ordlyd m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- formulering, måte å uttrykke seg på, hvordan ordene er satt sammen
Etymologi[rediger]
ord + lyd, etter tysk Wortlaut
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein ordlyd | ordlyden | ordlydar | ordlydane | (nynorsk) |
en ordlyd | ordlyden | ordlyder | ordlydene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
Referanser[rediger]
- «ordlyd» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «ordlyd» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.