orge
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
orge (bokmål/riksmål/nynorsk)
- skaffe noe til veie, gjerne ulovlig, som regel om en vare det er knapphet på
Etymologi[rediger]
Kortform av organisere
Uttale[rediger]
Relaterte termer[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å orge, orga | orgar | orga | har orga | org, orge, orga | organde | orgast | (nynorsk)
|
å orge | orger | orga | har orga | org | orgende | orges | (bokmål)
|
å orge | orger | orget | har orget | org | orgende | orges | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
skaffe
Fransk[rediger]
Substantiv[rediger]
orge f (flertall orges)
Beslektede ord[rediger]
Uttale[rediger]
- IPA: /ɔʁʒ/