otte

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

otte m eller f (Bokmål), f (Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Tidsrom veldig tidlig på morgenen, rett for soloppgang

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt ótta

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei otte otta otter ottene (Bokmål/Nynorsk)
otte otten otter ottene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

otte m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (utellelig) engelstelse, uro

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
otte otten Telles ikke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.



Dansk[rediger]

Tall[rediger]

otte

  1. åtte