overgang

Norsk

overgang m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

Det at noe går over fra å være én ting til noe annet, at noe forandres.
Betegnelse for tiden som er mens dette foregår, om det tar litt tid, slik det er fra det begynner å forandres til det er ferdig forandret.
Om veier og transportårer: Et sted hvor man kan krysse over noe, f.eks. en jernbaneovergang.
Innen transport: Skifte mellom ulike transportmidler.
overgang mellom buss og tog

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein overgang	overgangen	overgangar	overgangane	(nynorsk)
en overgang	overgangen	overganger	overgangene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Det at noe går over fra én ting til noe annet

Krysningspunkt, sted hvor man kan gå eller komme seg over noe

Innen transport

overgang f (flertall overgangen; diminutiv overgangetje)