overklasse

Norsk

Substantiv

overklasse m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (sosiologi, utellelig) den øverste klassen i et klassedelt samfunn
   1. (ideologi, utellelig) den stand som i et gitt samfunn eier produksjonsmidlene

Hyponymer

• adel
• kapitalist

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei overklasse	overklassa	overklasser	overklassene	(bokmål/nynorsk)
overklasse	overklassen	overklasser	overklassene	(bokmål/riksmål)
ein overklasse	overklassen	overklassar	overklassane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

samfunnsstand

dansk: overklasse da(da) c engelsk: upper class en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: överklass sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «overklasse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «overklasse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).